En sjenert ung gutt gikk stille bort til en gatepianist og spurte forsiktig: “Kan du spille La Bohème?” Pianisten smilte og begynte å spille — sakte, mykt og fullt av følelser.

Mens melodien fylte torget, stoppet folk opp. Samtaler stilnet. Gutten sto stille ved pianoet, med tårer som rant nedover ansiktet hans. Reaksjonen hans rørte alle rundt ham.

Snart tørket fremmede tårene, par holdt hverandre i hendene, og hele folkemengden ble overveldet av øyeblikkets skjønnhet.

Da musikken tok slutt, hvisket gutten: “Det var mammas favoritt.”
Og i det øyeblikket forsto hele torget hvorfor sangen betydde så mye for ham — og en vanlig ettermiddag ble til et uforglemmelig øyeblikk.