I går morges, mens jeg sorterte klesvask ved vinduet, la jeg merke til noe som fikk hjertet mitt til å hoppe over et slag. Først trodde jeg det bare var litt lo eller kanskje tørket vaskemiddel som satt fast i stoffet. Men da jeg snudde skjorten mot lyset… kjente jeg en bølge av uro.

«Kan det være insektegg? En larveklase?» undret jeg, og lente meg nølende nærmere. Da jeg undersøkte det nærmere, økte pulsen min — der, spredt over stoffet, var det dusinvis av små, runde egg. Tankene mine hoppet straks til verst tenkelige scenarier: en infestasjon? Stoffspisende skadedyr?

Men da jeg så nærmere etter, virket noe ved dem merkelig bevisst. Plasseringen, formen, til og med den svake grønnaktige tonen — alt virket for delikat til ødeleggelse.

Da slo det meg. Dette var ikke møllegg eller tegn på et skadedyrproblem.
Det var sommerfuglegg, på en eller annen måte lagt rett på klærne mine — en uventet påminnelse om naturens stille utholdenhet på de merkeligste steder.